Da krigsgraver ble storpolitikk

Opplev en intens teaterkveld, basert på og inspirert av den dramatiske aksjonen kjent som «Operasjon Asfalt».

Gjennom kvelden vil du bli trukket inn i et rikt karaktergalleri og en teateroppsetning som varer i fem timer inkludert pauser, og et måltid servert av skuespillerne selv, som gir en ekstra dimensjon til opplevelsen.

Oppsetningen er den siste på programmet til avtroppende teatersjef Birgitte Strid.

Om forestillingen
Det foregår et våpenkappløp uten like. Vi befinner oss under den kalde krigen. Russerne får atombomben i 1949. Norge blir medlem av NATO. Kommunistfrykten er stor både i verden og Norge som deler grense med den sultne stormakten.

Vi får høre om hastevedtaket fra den norske regjeringen som besluttet at krigsfangergraver over hele landet skal graves opp og samles i en felles grav, mens protestene bygger seg opp grav for grav. Arbeidet startet og endte i nord. Historiene til de berørte gjør ikke det.

Det handler om fangene på østfronten sendt nordover for å bygge Hitlers Norge og de etterlatte som stadig søker svar på hva som skjedde med deres kjære. Det er også historien om Stein Elvestad, som sammen med Ragnar Selnes dykker ned i arkivene for å nøste opp fortidens tråder.

Historisk bakteppe
Rundt 13 000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge under andre verdenskrig. Opprinnelig ble de gravlagt på mange ulike plasser, men i 1951 vedtok norske myndigheter et hastevedtak hvor alle levningene skulle flyttes til Tjøtta på Helgeland